30. des, 2015

Komfort i kulda

Jeg har oppdaget at det er ganske annerledes å ha hest (les ponni...) på stall i stedet for utegang. Selv om han er ute 12 timer hver dag og står på kaldstall, kan det nesten ikke sammenlignes! Han var ikke interessert i å ha på dekken tidligere, så sant det ikke var konstant regn i dagevis. Etter tre-fire dager med sånt vær, sto han endelig stille når jeg kom med dekkenet, og beholdt det på til været ble bedre. I kulde og tørr vind var det ikke snakk om! Men nå, hvis det drypper eller blåser, blir han takknemlig stående stille så fort han ser at jeg kommer med noe som kan ligne klær. Dette er litt uvant for meg, og det krever plutselig en del mer av kvaliteten på klærne hans. Det gamle regndekkenet, som selvsagt ble lagt over et mykt tøydekken, ble alt for dårlig til det bruket. Etter et par timer med det på, ble han helt desperat, og gnidde seg mot alt som kunne brukes til å gni seg mot. Fôrhekken var en favoritt, og stakkars Odin fikk nesten ikke spise, av redsel for lydene Lilletass laget rundt maten med gnikkinga si! Så jeg gikk til en hestebutikk og spurte etter dekken med stay-dry funksjon i mini-størrelse, og fikk virkelig prøvd ut min troverdighet som et voksent menneske med vettet i behold. "Hva, det er da ingen som kjøper sånt lenger, det er jo alt for dyrt! Nei, går det an å få tak i sånt i ponnistørrelse, da? Det er da ingen vits i å legge så mye penger i en miniponni!" Til slutt fikk de overtalt meg til å prøve et annet først, et som var ekstra godt tilpasset til ponnifasong. Dette er et godt dekken uten tvil, og det er både behagelig i passformen og har glatt underside, som et anbefalt for komfort. Det jeg ikke likte, var at det var ett av de veldig få typene som var tilgjengelige. Og ikke helt den typen jeg ønsket meg til Lilletass.  Motvillig puttet jeg kortet i automaten, og tastet koden. I det jeg hadde betalt, foreslo de å undersøke med leverandøren for nysgjerrighetens skyld, og damen ringte. Joda, han hadde sånne på lager, ikkeno problem! Men han måtte se litt på hvor raskt det kunne leveres etter nyttår. Så jeg ba om tilgodelapp på summen jeg hadde betalt, og lot det supertilpassede ponnidekkenet ligge igjen bak disken, i håp om at drømmedekkenet kunne komme i løpet av kort tid. Jeg snakket litt med damene i butikken om hvor lite utvalg det var til de små, og spurte om det var uvanlig å skaffe skikkelig komfortable dekken til dem. Det hørtes virkelig ut som det var sjelden at de solgte helt små dekken. De trodde det hadde sammenheng med at de som regel bare var selskapshester. Ikke like viktige, liksom. "Å, de folka skulle jammen tatt en prat med meg i så fall!", sa jeg og tenkte at selskapshestene gjør jo en veldig viktig jobb. Nå er ikke Tass selskapshest lenger, men han var da visselig det i mange år, og en veldig bra en også. Det var dagens tanker om dyrens egenverd, og om miniponnier som er like viktige som alle andre.

Nyeste kommentarer

01.11 | 12:39

Kids

03.10 | 16:57

Village

01.10 | 14:02

Consultant

21.09 | 00:08

channels

Del denne siden