13. mar, 2017

Framgang med klikkerkjøring

Trening med innkjøring går framover, noen ganger med små skritt, og noen ganger med stormskritt. Det er veldig morsomt å legge merke til hvor interessert hesten er i å få til det jeg prøver å lære han i klikkertreningen. De fleste hester jeg kjenner liker å lære, uansett hvordan metode som brukes. Men det vises på en helt annen måte i klikkertrening. En måte som jeg syns er veldig sjarmerende.

For eksempel, den måten de krummer nakken når de prøver ekstra hardt. Eller når de snur hodet vekk for å vise at de har IKKE vært i lomma, den godbiten er fortjent! Begge disse tingene er sikkert noe jeg ubevisst har belønnet, så det er kunn en respons på forsterkning. Men det er allikevel sjarmerende.

I dag, mens Glase hadde leketid med Lipton, kom han plutselig løpende mot meg og stilte seg ved siden av meg. Og der ble han til jeg sa at det var "pause". Ordet for at treningen er over. Da gikk han tilbake til Lipton.

De to siste gangene jeg har trent, så har han kommet tilbake for å trene mer etter bare noen sekunder etter at jeg har gitt han pause. Det har vært friskt høy i nærheten, og litt gress har det også begynt å komme. Slike ting gjør at det blir enda mer gøy å trene.

Han har nå lært å gå med dinglende kanne bak seg, og har fått inn signalet for å svinge. Han har rygget inn mellom draga på sulkyen, og blitt stående et par sekunder. Han har også begynt så vidt med tømmekjøring.

Det er lett å bli motløs når jeg driver med dette, siden det ikke gir noen uttelling i treninga hvis ikke jeg er på topp mentalt. Og det er det jo bare innimellom at jeg er. Men de dagene jeg er det, så lærer han så utrolig mye, at da kommer vi milevis lengre med denne typen trening enn med det jeg gjorde før. Så jeg tenker at summen av hvor raskt det går med klikkertrening, kontra press og ettergift, er omtrent det samme. Men dette er bare så mye mer utfordrende, at det gir en helt annen spenning for min egen del! Hesten viser også en helt annen form for interesse, som gjør det veldig givende.