27. nov, 2018

Innridning og "uhøflig" muledytting

Glase flytta i mai, og har ikke hatt på vogna siden da. Men han har hatt rytter på, ganske mange ganger nå. Og han gjør det veldig bra. Men i ddet siste har jeg begynt å merke at han blir for ivrig, og ikke helt får til å slappe av. Når jeg ber ham om å gå og spise gress en stund, er han kun opptatt av meg, og om vi kan starte treningen igjen. Under treningen har han blitt frustrert, tilsynelatende uten grunn. Jeg har prøvd å øke frekvensen på belønningen, uten at det har hjulpet noe særlig. Men etter en stund kavet han seg opp igjen. Måten han har uttrykt seg på, er at han har gnidd og dyttet meg med mulen. Jeg har tenkt at det kunne være en følge av at jeg ikke har vært konsekvent nok med måten jeg leverer godbiten på. Men så leste jeg et stykke som het "Calming signals and sensitive noses", og da gikk det opp et lys for meg. Slik oppførsel er ofte et uttrykk for engstelse, eller smerter.  Da kom jeg på at vi har jo nesten ikke trent på "heste-zen". Eller "ro-trening". Så nå har vi jobbet med det et par økter på rad. Å senke hodet i stedet for å dytte på meg, er noe av det letteste jeg har lært ham. Det tolker jeg som at han syns det gir en god følelse å gjøre det. I dag la han endelig mulen mykt mot hånda mi igjen, en gest jeg fikk oppleve veldig mye i starten av samarbeidet vårt.