Om slanking av hest

 

Over: Lilletass og Ylva i skogsbeitet sitt. Ylva var på bedringens vei etter forfangenhet da bildene i denne bloggen ble tatt.

I mange år har det vært enighet om at hesten har et fordøyelsessystem som trenger å hele tiden ha mat i magen, spesielt fiber. Nå er det blitt en epidemi av overvektige hester i Norge, og det er blitt veldig mye snakk om slanking av hest.

Jeg har selv slanket en god del hester, og har god erfaring med å gi store mengder høy med lavt energiinnhold, og kratt og urter ved siden av. Jeg har også prøvd fri tilgang på halm med små mengder proteinrikt høy i porsjoner, pluss ekstra mineraler, og det har også vært veldig positivt. Disse fikk også litt lettfordøyelige fibre (betfiber) ved siden av, alt etter behov. Halmen var ikke analysert. Jeg har stor tro på at hvis hesten får mat som er så tungt fordøyelig, så vil det som er av for mye sukker i halmen, brukes opp i den prosessen som skjer når maten fordøyes. Dette har jeg også sett gang på gang i praksis.

 

 

Nå ser jeg til min store skrekk at flere og flere begynner med begrenset fôrtilgang for å slanke hestene sine. Noen veterinærer går så langt at de anbefaler 1 kg tørt høy (vanligvis 84 % tørrstoff) pr 100 kg hest i en overgang, fram til man finner magrere høy. Så magert høy som det er anbefalt, er det vanskelig å få tak i og ikke minst produsere. Helst skal det ha maks 10% sukker og stivelse, slik at sukker må ligge på 8%. Så hva gjør man hvis man ikke får tak i nok av dette magre høyet? Jo da må man vel bare gi mindre, da. NeiNeiNei!! En hest må ha 1,5-2% tørrstoff per 100 kg for å kunne fungere normalt og holde seg frisk. Disse slankemetodene er å be om syke hester!

 

 

Noen har til og med gått så langt og uttalt at det er en myte at hestens metabolisme senkes ved lavt matinntak. NeiNeiNei!!

Selvfølgelig går organismen i «krisemodus» når tilgangen på mat blir mindre. Dette gjelder ikke bare hest, men alle pattedyr. Kanskje andre dyr også, men det har jeg ikke satt meg veldig godt inn i.

Noen sier også at lite mat alene ikke gir dyr magesår. Det krever også et stressende miljø, trening på tom mage osv. Tror man virkelig at en hest ikke blir stresset av å ha for lite i magen? Magen er hestens viktigste organ, den jobber døgnet rundt for å holde hesten frisk på så mange måter at jeg tør vedde på at vi ikke vet alle detaljene enda. Allikevel påstås det at å være sulten i noen timer er mindre skadelig enn å være feit. Nei! Det er akkurat like ille. Og hvorfor er det like ille? Fordi livet er ikke bare frisk ben og frisk mage. Det er også fravær av stress og frustrasjon. Noe som er litt interessant i den forbindelse, er hva frustrasjon kan føre til i hestens kropp. Det hormonet som trigger forfangenhet ved insulinproblematikk heter kortisol. Dette hormonet er et stresshormon, som produseres ved frustrasjon i akkurat like stor grad som ved smerte. Og det er nok ikke mindre enn ved for mye fett og glukogen i kroppen.

 

 

Så da er det håpløst, da eller? Heldigvis ikke. Sørg for at hesten kan ha det hyggelig, bevege seg masse,være sammen med en venn, og ikke bare spise det aller kraftigste gresset. Skaff skogsbeiter, eller fyll på med mager fiberkost innimellom beitingen. Eller gi den fri tilgang på godt grovfôr på områder hvor den får nok bevegelse i stimulerende omgivelser. Hvis hesten hele tiden føler seg mett og tilfreds, vil den ikke kaste seg over gresset eller høyet på samme måte som hvis den er utsultet etter mange timers faste.

Stimulerende omgivelser er viktig. For hvis hesten er mye frustrert som følge av ensomhet eller mangel på plass, ly eller andre viktige behov, er vi tilbake til kortisol. Kortisol, som trigger insulin, som trigger forfangenhet. Forfangenhet og helse er mye mer komplekst enn sukker og fettdepoter. Vi må se hele hesten, og forstå at det er så veldig mange ting som henger sammen.

 

 

Men hvordan få til dette hvis hesten er akutt forfangen da? Selvfølgelig må man kutte ned på det fôret som eventuelt er for kraftig. Men den må ha noe å tygge på innimellom. Så hvis det ikke er å få tak i magert fôr, så gå ut i skogen eller veikanten og hent kratt og kvist. Rogn, selje, småvier, or, ask og lønn er ofte noe de liker godt. Osp og bjørk går også ned i mindre mengder. Bark er gull. Det

jobber mye lengre i magen enn vanlig grovfôr, så de trenger mye mindre mengder av det enn av høy. Noen diskuterer mengde sukker i slikt også. Men siden de ikke trenger store mengder av det for å holde magen i gang, så vil den totale mengden sukker uansett bli mindre. Og hesten slipper å produsere så mye kortisol som følge av frustrasjon. Det finnes også masse vekster i veikanten som inneholder mer fiber enn sukker. Burot, hundegress, tistler, bringebærkratt, blåbærlyng og røsslyng er noen av dem.

 

  Bildet: Lilletass spiser med glede litt bringebærkratt, selv om det er masse gress på beitet.

Overskrift

Jeg er en paragraf. Klikk her for å legge til din egen tekst og endre på meg. Jeg er en god plass der du kan fortelle din historie og la dine besøkende vite litt mer om deg.

Nyeste kommentarer

01.11 | 12:39

Kids

03.10 | 16:57

Village

01.10 | 14:02

Consultant

21.09 | 00:08

channels

Del denne siden